Pioneer 11 (1979)
Pioneer 11 på vei mot Saturn - Maleri av Hurley Wilson
Pioneer 11 ble skutt opp 6. april 1973.
NASA's Pioneer 11 var den først sonden som tok Saturn i nærmere øyesyn. Vi fikk den første detaljerte syn på ringene og månene. Pioneer 11 kunne også bekrefte at forskernes antagelser angående Titans størrelse og masse, var riktige. Den oppdaget two nye måner, Janus og Epimetheus.
Voyager 1 (1980)
Voyager I ble skutt opp 5. september 1977.
Hovedmålet til Voyager 1 var å utforske de ytre planetene Jupiter og Saturn. Den passerte Saturn i november 1980. Den oppdaget to nye måner, Thebe og Metis, samt en av ringene, G-ringen. Den oppdaget også komplekse strukturer i ringene, hvor bla. den oppdaget "shepherd moons", måner som holdt strukturen i noen av ringene under "kontroll". Den fant også ut at Titans atmosfære bestod mest av nitrogen.
Voyager 1 passerte Pioneer 10 (skutt opp 2. mars, 1972) 17. februar 1998. Den 12. august 2012 gikk sonden ut av solsystemet vårt og ble det første menneskeskapte fartøyet i interstellart rom.
Vil du vite mer om Voyagers 1 reise til Saturn ? Trykk her for mer informasjon.
Voyager 2 (1981)
Voyager 2 ble skutt opp 20. august 1977 og passerte Saturn i august 1981. Den fløy 23 000 km nærmere Saturn enn Voyager 1 og sendte tilbake mer detaljerte data om ringene. Den ble under forbiflyvningen truffet av mikro-støv, noe som medførte at stabiliseringmotorene måtte avfyres flere ganger. Den tok flere bilder av månene, blant annet Enceladus og Tethys. Den tok også målinger av temperaturen på Saturn. Flere av Saturns måner ble oppdaget av Voyager 2.
Voyager 2 gikk over i interstellart rom 5. november 2018.
Hvor befinner Voyager 1 og 2 seg nå ? Trykk her for mer informasjon.
Cassini/Hyguens (2004-2017)
Cassini/Hyguens
(2004-2017)
Cassini-Huygens sonden, oppkalt etter Giovanni Cassini og Christiaan Huygens, ble skutt opp fra Cape Canaveral i Florida, 15. oktober 1997. Den var et samarbeid mellom NASA og ESA (European Space Agency), samt ASI (Agenzia Spaziale Italiana - Italienernes romfartsorganisasjon). Hovedmålet var Saturn, dens måner og nærområdene.
Ett av målene var månen Titan. Cassini skulle separeres fra Huygens, en 335 kg tung sonde, gitt av ESA, hvor en del skulle gå inn i Titans atmosfære og lande der. Den lå i dvale i løpet av den 6,7 år lange reisen til Saturn. Den ble sluppet løs i desember 2004, og den 14. januar 2005 landet sonden på overflaten av Titan. I løpet av 2 timer og 27 minutter sendte Huygens data på sin ferd mot Titans overflate. Dette var den første landingen på en måne i den ytre delen av vårt solsystem.
Cassini og soloppgang ved Titan (artist rendering)
Oppdagelser
I løpet av sin ferd frem til 2017, gjorde Cassini store oppdagelser om Saturn og dens måner. Den oppdaget Enceladus påvirkning på E-ringen. Man oppdaget at Titan hadde regn, sjøer og elver av metan. Og den oppdaget gigantiske virvelstormer rundt polområdene til Saturn for å nevne noe.
“The Grand Finale”
Den 15. september 2017, gikk Cassini inn i atmosfæren på Saturn, hvor den sendte data så lenge den kunne før den brente opp. En av grunnene for at Cassini skulle ende sine dager på denne måten, var faren for påvirkning av mulig liv på Enceladus. Hvis den hadde blitt drivende rundt Saturn, var det en mulighet for at den kunne ende med å styrte på denne månen. Det ville da muligens påvirke utviklingen av det eneste andre stedet i vårt solsystem som kanskje har utviklet, eller kan utvikle, biologisk liv.
“The Grand Finale” - Cassini’s tur inn i Saturns atmosfære (artist rendering)
